Livet som sykepleiervikar og friluftsliventusiast – del 3

Timmy og Alexander har aldri vært tiltrukket av «A4-liv», men de har begge vært drevet av en viktig regel – friheten til å selv styre sin egen tid og hverdag.

– Livet mitt har forandret seg totalt siden jeg begynte som bemanningsvikar. Da jeg jobbet i Umeå på thoraxavdelingen var jeg på vei inn i et A4-liv med den samme jobben, og mellom vaktene løp jeg rundt den samme innsjøen. I dag er jeg på daglige eventyr og kan flere ganger i uken utforske nye steder, og samtidig har jeg råd til å gjøre impulskjøp eller dra på spontanturer fordi vi tjener ganske bra her. Det er i stor grad takket være å jobbe gjennom et byrå at jeg har muligheten til å ha denne livsstilen. Det er ikke bare lønnen som har vært avgjørende for hvilket bemanningsbyrå jeg valgte, men at alt rundt også skal stemme for at jeg skal trives, og derfor har jeg valgt å samarbeide med Bonliva, sier Timmy.

– Det fantastiske med å jobbe slik vi gjør, er at vi faktisk får bestemme selv hvordan vi vil legge opp jobb og fritid. Jeg liker å jobbe, og arbeider gjerne en del overtid, og det gjør jeg noen ganger når jeg trives veldig godt på et sted. Da pleier jeg å ta flere vakter i en periode og så ta mer fri senere. Som Timmy sier, føler jeg også at jeg aldri har hatt noen grunn til å bytte bemanningsbyrå, hvis jeg liker noe så er det bare å fortsette. Når folk gjør som oss; reiser til et annet land for å jobbe, så det er så fint å vite at du har folk hjemme som hjelper deg, sier Alexander.

Begge elsker arbeidet sitt og forteller om møter som har berørt dem dypt.

– Det høres kanskje ut som en klisjé, men det beste med å jobbe som sykepleier er de dagene jeg faktisk hjelper noen. Det kan være alt fra å hjelpe noen med en akutt hjerte-lungeredning til å støtte pasienter som har vært innlagt i lang tid etter en tøff behandling. Alexander og jeg hadde en pasient som mildt sagt hadde en vanskelig tid foran seg etter noen tøffe amputasjoner. Hun hadde vært på rommet sitt i flere måneder, så vårt felles mål ble at hun skulle få komme seg opp og ut. En dag var hun klar til en tur ut, og ingen av oss kunne holde tårene tilbake. Det er i disse øyeblikkene, hvor jeg får være med på å gjøre en umiddelbar forskjell eller påvirke noens situasjon til det bedre over lengre tid som setter spor, sier Timmy.

 – Jeg er enig med Timmy, det beste med yrket er virkelig når jeg får hjelpe folk når de trenger det som mest. Å kunne støtte pasienter og pårørende som ikke vet hva de skal gjøre, det er det viktigste med jobben. Jeg ønsker å kunne gi pasientene en avslappet tilnærming der de blir behandlet som mennesker, og en måte å gjøre det på er gjennom humor. Det er alltid litt humor igjen i pasienten, uansett hvor syk du er, sier Alexander.

Vennene er spente på fremtiden og har allerede planlagt hus, nye fotoprosjekter og mange spennende opplevelser.

– Jeg skal begynne å studere til høsten, i Luleå for å bli intensivsykepleier. Det vil øke jobbmulighetene og jeg får ta ansvar, og for å unngå å måtte ta opp studielån vil jeg jobbe gjennom Bonliva i helgene. Jeg kan se for meg at jeg arbeider på en intensivavdeling som fast ansatt i framtiden, men jeg vil ikke stoppe helt som bemanningsvikar. Jeg vil fortsette med å kunne dra på eventyr, fotografere og se meg rundt om i verden, fordi det er så mye å oppleve. Jeg har også bestemt meg for å slå meg ned i Norge, nå som jeg har rukket å se meg litt rundt har jeg fått en ganske god ide for hvor jeg kunne tenke meg å bo. I tillegg til studiene og husplanene har jeg også et pågående fotoprosjekt. Jeg skal opp på 50 fjelltopper som er minst 400 meter høye for å fotografere dem, forteller Timmy.

– Om fem år ser jeg også for meg at jeg skal jobbe som bemanningsvikar, og framfor alt hos Bonliva. Planen min er å spare opp nok penger slik at jeg også kan kjøpe meg et hus før jeg fyller 32, uten å måtte gjeldsette meg selv til verdens ende. Jeg investerer også en del i aksjer, men vet at uansett om aksjene går i null, så kan jeg tjene inn pengene igjen ganske raskt ved å jobbe ekstra. Jeg har så få utgifter og lite ansvar i livet mitt i dag, så planen min er definitivt mulig, avslutter Alexander.