.svg)
Vilde (27) fra Sula kommune har jobbet som sykepleier i fire år. Hun ble ferdig utdannet i 2019 og startet karrieren på gastrokirurgisk avdeling på sykehuset i Ålesund. Vilde visste hun var glad i anatomifaget og læren om menneskekroppen, men var usikker på om det var sykepleier hun skulle bli.
– Jeg visste jeg ville jobbe med mennesker. Moren min jobber som intensivsykepleier og det ga meg ett lite innblikk i hvordan det er. Da tenkte jeg at jeg prøver meg, så ser vi hvordan det går.
Det viste seg å være en suksess. Vilde trives veldig godt og angrer ikke på valget hun tok. Det beste med jobben er alle menneskene hun møter og gode kollegaer.
– Det å hjelpe pasienter som er i en sårbar situasjon og se at man gjør en forskjell for andre, gir jobben så utrolig mye mening.
Selv om hun likte seg godt på sykehuset i Ålesund var hun nå klar for nye utfordringer. Ønsket om å utforske andre jobber og bo andre steder i Norge, gjorde at hun tok kontakt med et vikarbyrå.
– Jeg ønsket å utfordre meg selv og se hvordan jeg klarte å tilpasse meg en helt ny plass, jobb og pasientgruppe. Så er det selvfølgelig en veldig fristende lønn som gjorde at jeg følte at å begynne i vikarbyrå kunne gi meg full pakke.
Det å hjelpe pasienter som er i en sårbar situasjon og se at man gjør en forskjell for andre, gir jobben så utrolig mye mening.
Vikarrollen i Bonliva ga Vilde mestringsfølelse. Hennes første oppdrag var i hjemmetjenesten i Fevik, et tettsted i Grimstad kommune. Mottakelsen på avdelingen var upåklagelig, men det er alltid nye utfordringer i en ny jobb.
– Det var mye å sette seg inn i og jeg fikk virkelig sette kunnskapen min på prøve. Jeg følte jeg fikk prøvd meg som sykepleier i et ukjent miljø og kom ut av det med følelse av mestring. Jeg ble mer kjent med meg selv som sykepleier.
I hjemmetjenesten jobber en veldig selvstendig og som sykepleier er det alltids nye prosedyrer å sette seg inn i. I tillegg kan det være en utfordring å finne frem til brukeren, men Vilde skryter av sine kollegaer som ga god opplæring og fikk henne til å tidlig føle seg som en del av «gjengen».
– Det er veldig spesielt å komme hjem til folk for å hjelpe de. Det er viktig at man tilpasser seg deres ønsker og behov, og har respekt for at det er deres hjem man kommer inn i.
Et av høydepunktene for Vilde i sykepleieryrket, er alle menneskene hun har møtt på sin vei. Ved spørsmål om en god opplevelse hun har fra helsevesenet er det en spesiell pasient som har festet seg i minnebanken.
– Jeg hadde nylig en pasient i 90-årene. Han bodde hjemme uten noen hjemmetjeneste. Han var operert kvelden før og når jeg kom på dagvakt kunne han ikke vente med å få komme hjem til kona. Han hadde tidlig om morgenen fått hjelp til å stå opp og stelle seg. Så ventet han til legen skulle gi klarsignal. Så startet nedtellingen før avreise, litt vondt i operasjonssåret, men aldri vært mer klar for å komme hjem. Det gjør noe med en å møte slike mennesker. Mennesker med en slik livsgnist når man nesten er blitt 100 år.
I dag har Vilde startet på en masterutdanning i intensivsykepleie. Livet som vikar er satt på pause, men hun ser ikke bort ifra å ta kontakt igjen når utdanningen er ferdig.
– Bonliva, og spesielt kontaktpersonen min Sofie, har fulgt meg så godt opp og virkelig tilrettelagt for at jeg skal ha så gode arbeidsforhold og boforhold som mulig. Det var så lett å ta kontakt om det var noe og det ble alltid ordnet opp om noe skulle oppstå. Jeg anbefaler virkelig Bonliva til andre som ønsker å prøve å jobbe i vikarbyrå.
.jpg){kind=avatar}
.jpg){kind=avatar}
