Hver dag gjør vikarer i form av leger, sykepleiere og helsefagarbeidere en fantastisk innsats innen helse og omsorg i hele Norge. Derfor blir individuelle omsorgshelter anerkjent for sin innsats, gjennom Bonlivas hyllest til månedens vikar – i januar gikk prisen til sykepleier Camilla.
Camilla (24) hoppet rett inn i en hverdag som bemanningssykepleier etter sin utdanning, og håper å fortsette i noen år til.
– Jeg fikk faktisk mitt første oppdrag før vitnemålsutdelingen min. Jeg hadde en uke fri mellom siste praksis og vitnemålsutdelingen. Da dro jeg på opplæringsvakter. Så dro jeg tilbake til Oslo, fikk vitnemålet mitt, for så å dra tilbake til Levanger i 3 måneder og jobbet der som sommervikar, sier hun.
Sykepleieren har så lenge hun kan huske hatt et ønske om å hjelpe. Hun var usikker på i hvilken retning. Hennes farmor jobbet som sykepleier helt til hun fylte 79 år.
— Hun var psykiatrisk sykepleier i en 100 % stilling og hun nektet å gi seg! Det var en stor motivasjon for meg da jeg søkte sykepleien. Etter videregående hadde jeg et halvt friår før jeg skulle i førstegangstjenesten. Dette halvåret utnyttet jeg til det fulle og jobbet i hjemmetjenesten, i barnehage og som assistent, forteller hun videre.
Hun jobbet også i hjemmetjenesten ved siden av studiet. Motivasjonen startet med farmoren, men grunnen til at hun fortsatt er så glad i yrket sitt er alle menneskene hun møter på sin vei.
— Det fine med dette er at man kan bidra til å gjøre en forskjell i sårbare situasjoner. Noe så enkelt som å tilby en kopp kaffe kan ha en stor betydning for mange. Og de gangene en kaffekopp ikke er nok, har man som sykepleier en god hånd å holde i eller en skulder å gråte på, sier hun.
24-åringen husker spesielt et øyeblikk hvor det ble vanskelig å holde igjen tårene.
— Det er mange pårørende jeg aldri vil glemme. Jeg skulle fortelle konen til den ene pasienten at det var min siste vakt. Hun så trist på meg før hun ga meg en lang klem og sa hvor mye jeg hadde betydd for familien deres den siste tiden. Det er vanskelig å skulle holde seg profesjonell og ikke knekke sammen i slike situasjoner, forteller hun videre.
Nysgjerrigheten for oppdrag i et bemanningsbyrå kom etter at det var mye om det i sosiale medier og på nyhetene.
— Jeg er veldig glad i å reise og oppleve nye steder, så det å jobbe som «reisende sykepleier» ble som å slå to fluer i en smekk. Jeg gjorde litt undersøkelser og syntes Bonliva virket bra og profesjonelt, så jeg registrerte meg på hjemmesiden deres og ble kontaktet kort tid etter, sier Camilla.
Nå har hun fullført sitt andre oppdrag for Bonliva og anbefaler bemanningsbyrå varmt til venner og bekjente.
— Flere av vennene mine har spurt meg om det ikke er skummelt å jobbe som vikar når man er nyutdannet sykepleier, men det jeg har pleid å svare er at uansett hvor man begynner å jobbe rett etter studiet, så vil man være ny. Man må bare tørre å hoppe i det, mener 24-åringen.
Før sommeren 2023 fikk Camilla sitt vitnemål og kunne begynne å jobbe som sykepleier. I sin korte karriere merker hun allerede en utvikling.
— Jeg har blitt mye mer selvstendig og selvsikker i avgjørelsene jeg tar på jobb og utenom. Det er også en stor takknemlighet jeg har fått i begge oppdragene, og det har bidratt til å bygge opp selvtilliten min. I den ene jobben var jeg den eneste sykepleier på tre avdelinger. Jeg fikk mye ansvar på kort tid, men det gikk fint, sier Camilla.
Jeg er veldig glad i å reise og oppleve nye steder, så det å jobbe som «reisende sykepleier» ble som å slå to fluer i en smekk.
Selv om de siste månedene har gått fort og lærerikt, merker sykepleieren at det til tider også har vært slitsomt.
– Hovedutfordringen er at man alltid er ny, og må sette seg inn i alt. Alle bruker ulike plattformer når det kommer til journalføring og andre hjelpemidler. Det er mye å sette seg inn i og lære. Jeg skulle ønske at det var et felles system for hele Norge, det hadde gjort ting mye lettere, sier hun bestemt.
På den andre siden opplever hun at fordelen er at hun kan ta seg ferie uten at det har konsekvenser for økonomien. Bonliva har gitt Camilla muligheten til å jobbe og reise til Levanger og Kongsvinger. Selv er hun fra Bergen og fikk seg en uventet utfordring på veien.
— Noe jeg har lagt merke til er hvor dårlig mange eldre er på andre dialekter enn sin egen. Jeg snakker ikke særlig bredt, likevel har jeg ofte måttet legge om dialekten min for å kunne gjøre meg forstått hos de eldre. Kollegaene mine har ofte fått seg en god latter når jeg har demonstrert det å snakke bergensk til pasientene mine som da ikke skjønner noe, for så å bytte til deres egen dialekt og de skjønner meg med en gang. Jeg tar heldigvis dialekter ganske raskt, men det har blitt en del «knoting» innimellom, forteller hun lattermildt.
Camilla forteller gledelig om sine erfaringer og opplevelser. I tillegg til at hun er fornøyd med sin kontaktperson, er det en spesiell hendelse som har gjort at hun blir hos Bonliva.
— På det siste oppdraget jeg hadde bodde jeg sammen med en venn fra samme byrå. Da det skjedde noe uforutsett med plassen vi leide, booket byrået oss umiddelbart inn på hotell til vi fant et nytt sted å bo. Dette viser at Bonliva tar oss vikarer på alvor og gjør alt for å ordne opp. Dette setter vi ekstremt stor pris på, og jeg ser ikke for meg at ting løses så raskt og skånsomt i det offentlige, dessverre, avslutter hun.
I sin nominasjon for månedens ansatt får Camilla skryt for sin innsats, dedikasjon og profesjonalitet. Hun har også vist god evne til å håndtere utfordrende situasjoner med ro, empati og omsorg. Hun trår til når det trengs og oppleves som en ressurs i sine oppdrag med Bonliva.
